«Et diplom fra 1472».

Av Hallvard S. Bakken.

«Alle the men som thettæ breff see æller høyræ sendæ Hanis Pedersson logman i Bergin…… [og seks] radmen i Bergen quedio gudis ok sinæ kunnikt giørandæ», begynner dette diplomet eller brevet som sed og skikk tilsa. Åpningsformelen beholdt forøvrig helt til slutten av middelalderen ofte en alderdommelig språkdrakt: «ollum monnum deim sem detta bref sia eda høyra».

diplom1442Til alle menn som dette brev ser eller hører sender N.N. Guds og sin hilsen, idet en gjør kjent …… Her er det lagmann Hans Pederssøn og seks navngitte rådmenn i Bergen som kunngjør at rådmann Andres Nilssøn og hustru solgte en tomt på Bryggen til hustru Lucia Pedersdatter. Og den eiendommen det gjelder er, som det står lenger nede i diplomet, den «femtige alnæ langæ tumpt oc xv alnæ bre[idæ med] weitæ rwm oc vtsvalæ rwm ok swa mykin hus som vppa standæ nest… ok swa langt v………… ma lofvas ok steikarhus med tump[t……] xj alnæ langt i syd [ræ lu] ten i Bryniolfs……….. kiorkio sokn nest vtan for Dr…… i Bergin».

Det er som en ser, noen huller i diplomet, men ikke flere enn at en får meningen. Salget gjelder den femti alen lange og femten alen brede tomt, med veiterom og utsvalerom og de hus som står på den, videre steikarhus (ildhus) elve alen langt i den søndre delen i Bryniolfs nest utenfor Dr……. i Bergen; som igjen vil si Bryniolfgården like utenfor Dreggen. Det er disse detaljene som gjør at dette diplomet er valgt som godbit.

Diplomet er behandlet av Bernt Lorentzen og er en av kildene for hans teorier om bebyggelsen på Bryggen i middelalderen. Dateringen av diplomet kommer til slutt «Till sannyndæ her om hengdæ Andres førnempder sith insigliæ med warom insiglom før thettæ breff som gjort war i Bergin førnempd løgurdagin nest før Laurens messo anno domini MCDLXXII°». Til vitterlighet om dette hengte førstnevnte Andres sitt segl med våre segl på dette brevet som var gjort i førnevnte Bergen lørdagen nest før Laurens messe (dvs. 8. August) i det herrens år 1472.

Hvem Brynjulf, som gården har sitt navn etter, har vært vet man ikke, men navnetypen går tilbake til byens eldste tid. Gården nevnes første gang i en retterbot fra 1302. Diplomer viser at Brynjolfgården i senmiddelalderen var bygd ut i Vågen på bolverk. Det blir flere ganger oppgitt at den strekker seg ut til marbakken, ikke til bryggekant som ellers i diplomene. Slik var bebyggelsen i gården sønnenfor også, i Bøtagården. Dette, mener Bernt Lorentzen, er den topografiske forklaring på at de nordligste gårdene fikk en annen skjebne enn de sørlige, gårdene på «Tyskebryggen».

Av Magnus Lagabøters bylov og en senere retterbot kan en slutte at det opprinnelig var brygger (helt) fra Holmen til Vågsbotnen. Etter brannen i 1476 eksisterer ikke Brynjolfsgården som hanseatisk brygge-eiendom, men i middelalderen var hele nåværende Dreggsalmenning bebygd. Dreggen var forøvrig navnet på en enkelt gård, men gikk fort over til å betegne en bydel. I et diplom står det at Brynjulfsgården støtte opp til Apostelkirkegårdens mur. Men en kjente allikevel ikke gårdens nøyaktige beliggenhet, før arkitekt Gerhard Fischer blottla kirkegårdsmuren. Den lå like østenfor hopen ved Bradbenken.

I diplomet fra 1472 får en de nøyaktige målene på gårdens søndre halvdel pluss hussvaler og veit. Brynjulfsgården strakte seg nemlig ikke helt opp til Stretet (Øvregaten), men gikk over i eiendommen Klokkergården. Fra et annet diplom kjenner en imidlertid målene for den nordre gårdshalvdel også.

Slike tilsynelatende uvesentlige detaljer, som målene på gamle eiendommer, blir som en vil forstå, av grunnleggende betydning når spørsmålet gjelder kartlegging av rasert bebyggelse. En rekke forskere har forsøkt å rekonstruere bebyggelsen på Bryggen i middelalderen. Når nytt materiale er blitt trukket fram, enten i form av skriftelige kilder, eller som resultat av arkeologiske undersøkelser, har man ofte måttet revidere gjeldende oppfatning. Etter de undersøkelser Bernt Lorentzen foretok om byens eldste topografi synes han å være kommet til nye og interessante resultater. Et av de faste punkter han gikk ut fra, når han ville avgrense de arealer den middelalderlige bebyggelse lå innenfor, er Apostelkirkegårdens mur. Ved hjelp av opplysninger i diplomer om målstørrelse som i diplomet fra 1472, og antydninger om gårdens beliggenhet for eksempel ved naboskap er de forskjellige eiendommer lokalisert. Etter ny vurdering av disse kildene og ved å trekke fram et hittil ukjent diplom, kunne Lorentzen ettervise flere eiendommer på Bryggens nordlige del, som man hittil ikke hadde vært oppmerksom på. Det samme gjelder for øvrig byområdet som helhet. Resultatet av hans undersøkelser ble senere lagt fram som en større avhandling.

Blant kildene for denne avhandlingen vil en finne det diplomet som er avbildet her og en rekke andre diplomer vedrørende Bryggen og Bergen forøvrig. Disse og de fleste andre bevarte middelalderbrev og dokumenter er trykt i Diplomatarium Norvegicum, som er utgitt i 19 store bind. Diplomatariet er et av hovedgrunnlagene for utforskning av Norges historie i middelalderen. Diplomene gir også kunnskap om språket, om slekter, seder, lovgivning og rettergang. Universitetsbiblioteket i Bergen har en ganske betydelig samling diplomer, det eldste fra 1293.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 13.oktober 1951 da i serien; Godbiter fra samlingene.)