Et Nordahl Grieg-manuskript.

Av Gunnvald Eldevik.

I 1967 kjøpte Universitetsbiblioteket i Bergen deler av Nordahl Griegs manuskript til «Ung må verden ennu være» i et antikvariat i Oslo. Det besto av to forskjellige deler, den ene håndskrevet, den andre renskrevet på maskin. Dessverre var ikke manuskriptet fullstendig. Av den håndskrevne delen – som jo er den mest interessante – mangler hele det siste hovedavsnittet om borgerkrigen i Spania, og Moskva-delen var ukomplett.

nordahlgriegSist høst – 10 år etter – ble biblioteket tilbudt noen fragmenter av et manuskript til den samme romanen, funnet på bunnen av en gammel kiste i et sommerhus på Sørlandet. I 1930-årene leide Nordahl Grieg flere somrer på rad et hus i Havbukta i Ny Hellesund, der han blant annet arbeidet med «Nederlaget» og «Ung må verden ennu være.» Huset ble rekvirert av tyskerne under krigen, og en nabo fikk beskjed om å rydde vekk Griegs papirer. Det lå en hel del brev og tidsskrifter igjen etter ham, som helst ikke skulle komme i tyskernes hender. Det meste ble antakelig brent, men dette manuskriptet ble gjemt unna, og den nåværende eieren lot UB Bergen overta det.

Det hører med til historien at eieren lot biblioteket selv sette prisen, og ba om at pengene ble sendt Redd Barna. Det viser seg at denne siste manuskript-delen -alt sammen fra Moskva- avsnittet – supplerer den første på en slik måte at det helt sikkert dreier seg om ett og samme legg. Selv om det fremdeles mangler mye på at manuskriptet er komplett, har det uten tvil litteraturhistorisk interesse. Her er foretatt en del rettinger og tilføyelser, som kanskje kan bidra til å kaste lys over romanens tilblivelse og gi bedre innblikk i Nordahl Griegs arbeidsmåte.

Noe av det mest interessante er at avsnitt om Knut Hamsun, som er strøket i den endelige versjonen av romanen. Avsnittet omfatter ca. to håndskrevne folio-sider. Kort fortalt går det ut på at Hamsun og to venner en kveld på Speilen manglet en fjerdemann til et pokerlag, derfor inviterte de skipsreder Andersen (en av bokens «skurker») til sitt bord. Spillet fortsatte på et hotellværelse og varte i to samfulle døgn. Hver gang Hamsun senere var i Oslo lot han sende bud på Andersen. Denne forbindelsen gjorde at Andersens navn ble landskjent, og den vakte atskillig misunnelse i det gode selskap. Fortsettelsen lyder: «Men særlig blandt de intellektuelle vakte begivenheten uhyre opsikt, og for Hamsuns skyld blev Arild Andersen fra dette tidspunkt aceptert i deres kreds. For selv om de kunde gå hårdt i rette med mesteren når det gjaldt politiske spørsmål, så de opp til ham,dels for hans makeløse produksjon og dels fordi han i dette fattige landet hadde klart noe så gåtefullt som å dikte sammen en hel herregård – som marxisten Fauske ofte gjorde opmerksom på.

Også på en inderlig måte var de knyttet til forfatteren av Sult, idet Hamsun var storaksjonær (10% årlig utbytte) i det forlaget hvor de fleste av dem utkom; hver gang de fikk eller ikke fikk forskudd, var de således en slags leilændinger på Nørholm gård».Det var Aagot Vollan, Nordahl Griegs tante, som renskrev manuskriptet til «Ung må verden ennu være». Stykker av manuskriptet ble sendt fra Ny Hellesund til Bergen, et par ganger i uken mens arbeidet pågikk, og returnert i maskinskrevet stand. Sannsynligvis var det etter råd fra Aagot Vollan at Hamsun-avsnittet ble sløyfet i den endelige versjonen.

I et brev datert september 1938 skriver Nordahl Grieg til henne: «Jeg setter stor pris på dine vink, og det kan overnikjøpet være jeg følger dem. Hamsun f. eks.». I et senere brev heter det: «Jeg skal ta meg ad notam dine innvendinger. I hvertfall vil jeg la Andersen bare en gang få spille kort med Hamsun». Til slutt bestemmer han seg, sikkert etter gjentatte anmodninger: «Jeg skal stryke Hamsun temmelig sikkert. Jeg tenker ikke at det muligens var en karakteristikk av Hamsun at han spilte kort med en sånn råas, utelukkende Andersens glede ved å spille med ham».