Lilienskiolds Reisejournal 1668-70

Av Sigurd Fasting Jacobsen

 

Lillienskiold
Illustrasjon fra Lillienskiolds reisejournal.

Bergenseren Hans Hanssen Smed (ca. 1650-1703) adlet Lilienskiold 1676, er berømt for sin store innsats som amtmann i finnmark i årene 1684-1701 og for den brede, kunnskapsmettede skildring han ga sitt amt i Speculum boreale (Nordspeilet). Det praktfulle manuskript til dette enestående verket eies av det Kongelige Bibliotek i København.

Men også Universitetsbiblioteket i Bergen kan rose seg av å eie et Lilienskiold-manuskript, om enn et mindre kjent, nemlig hans reisejournal, som beskriver den studiereise han foretok som ung i årene 1668-71 sammen med sin yngre bror og «udi følge aff vorris Haffmæster Niclas Stub». Gutten dro først til København der de ble immatrikulert ved universitetet, videre til Tyskland med et langt opphold ved universitetet i Leipzig, så gjennom Sveits inn i Italia til Rom, dit de ankom i oktober 1669. Denne del av reisen og oppholdet i Rom er det som skildres i det manuskript som tilhører Universitetsbiblioteket.

Manuskriptet forteller lite om studier og opplevelser underveis, men de nøyaktige beskrivelser av byer, slott, kirker osv., og de detaljerte fortegnelser over alt de så i kunstkammere og raritetskabinetter er underholdende nok. En spennende episode er dog tatt med, nemlig da de under overnatting i et vertshus i Nord-Italia nær var blitt plyndret av verten selv. Denne forlangte betalingen allerede om kvelden, hvilket var et «Stratagem aff hannem optengt til at forneme hvad penge mand med sig førte». Guttene fattet mistanke, barrikaderte døren i sitt værelse og gjorde geværene klar. Ganske riktig – ved midnatt kom verten med sin bande og forsøkte å få opp døren, men måtte oppgi sine skumle planer da han skjønte at gjestene var rede til å forsvare seg.

Pussig er attenåringens harde dom over kvinnene i de land han besøkte – han har åpenbart foretrukket de bergenske piker. Om kvinnene i Fulda sier han f.eks.: «Jeg tror at Venus maa haffve vendt Ryggen til dette stæds Fruentimmer som ere meget hæslige.»

Reisejournalen er et foliobind på 280 sider og med sin elegante håndskrift og de mange fargelagte illustarsjoner vel det vakreste manuskript Universitetsbiblioteket eier. Det er blitt til i Vadsø i slutten av 1690-årene på grunnlag av opptegnelser gjort under reisen 30 år tidligere, og har samme utstyr som Speculum boreale. Lenge trodde man at begge manuskripter var utført av Lillienskiolds samtidige i Vadsø, Prost Ludvig Paus, men sogneprest Kristian Nissen har vist at det er Lilienskiold selv som har gitt sine verker dette gedigne utstyr. Nissen gjenoppdaget i 1917 også fortsettelsen av journalen, som eies av Det kgl. Norske Videnskabernes Selskabs bibliotek i Trondheim. Den skildrer reisen fra Rom inn i Frankrike, videre til Tyskland og England og slutter med ankomsten til Antwerpen i juni 1671. Herfra går så reisen enten direkte hjem til Bergen eller til fortsatte studier i København.

I 1916 ble manuskriptet til første del av Lilienskiolds reisejournal trykt og utgitt i bokform.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 15. november 1958. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)