Om Manuskriptsamlingen

Manuskriptsamlingen

Allerede fra Bergens Museums stiftelse i 1825, fikk samlingene manuskripter, diplomer og dokumenter en fremtredende plass innenfor biblioteket. Denne plass har de på mange måter beholdt også etter opprettelsen av Universitetsbiblioteket i Bergen i 1948, en direkte fortsettelse av Bergens Museums bibliotek.

Manuskriptsamlingen har et noe tilfeldig preg. Den er kommet i stand ved gaver og i meget liten utstrekning ved kjøp. Store deler av den har vesentlig bergensk og vestnorsk interesse, men meget av dens lokalhistoriske stoff har rikspolitisk interesse på grunn av den dominerende stilling Bergen har spilt i norsk økonomisk, sosial og kulturell historie.

Manuskriptsamlingen teller idag ca. 2000 hovednummer. Det sier lite om størrelsen, da et nummer kan innholde noen få brev mens et annet kan inneholde metervis med arkivalier. Alt sammen er katalogisert og oppstilt som en samling uten underavdelinger.

Gruppen brev og dagbøker er forholdsvis omfattende. Her finner en W.F.K. Christies dagbøker fra Eidsvollsforsamlingen, hans antikvariske reiseberetninger og brev til familie og venner. Eidsvollsmannen Fredrik Meltzers dagbøker 1796-1831, en viktig historisk kilde, finnes også her. Brødrene August og Wollert Konows brevsamling på nesten 500 brev inneholder viktige bidrag til norsk handelshistorie. Fra Ole Bull har en 282 brev til familien. Kjøpmann Jacob Andreas Michelsen, Christian Michelsens far, har også etterlatt seg en stor korrespondanse med sin venn banksjef Jørgen Breder Faye fra 1850-årene og fremover. Brevene er meget frittalende om bergensk kommunepolitikk, handel og stortingspolitikk fra den tid han satt på Stortinget. Samleren bankfullmektig O.I. Larsen overlot etter hvert sin store brev samling til biblioteket. Den inneholder bl.a. ca. 60 brev fra Arne og Hulda Garborg og ca. 80 brev fra Knut Hamsun.

Samlingen innholder nesten ingen skjønnlitterære forfatter manuskripter, men har et betydelig antall faglitterære. Blant de sistnevnte finner en Christies, Jacob Neumanns og Lorentz Klüwers arkeologiske og Lyder Sagens lokalhistoriske arbeider, Christian Magnus Falsens betydelige samling av notater, utkast og utskrifter til historiske og rettshistoriske arbeider, J. C. Dahls studier over norsk bygningskunst, m.fl.

En meget viktig kilde til Bergens sosialhistorie er arkivene etter 14 bergenske håndverkslaug. De eldste protokoller går tilbake til siste halvdel av 1500-tallet og er ført frem til laugenes opphevelse i 1862.

De store firmaarkivene utgjør et enestående kildemateriale til Bergens handel og økonomiske historie. Fem av byens eldste og største handelshus og flere mindre har overlatt alle sine forretningsprotokoller og papirer til biblioteket. Det er firmaene Krohn (ca. 1775-1895), Harmens (ca. 1765-1895), Janson (ca. 1755-1820), Mowinckel (ca. 1760-1900) og von Tangen (1746-1920). Alle drev de Nordlandshandel og deres arkiver belyser derfor også nordnorsk næringsliv gjennom 200 år.

Et rikt kildemateriale til Bergens teater- og musikkliv har en i arkivene til Det dramatiske Selskap fra 1794 og til Det norske Theater fra 1850. Musikselskabet Harmoniens protokoller og papirer er oppbevart fra 1769, og dertil har selskapet deponert i biblioteket sin store samling av håndskrevne partiturer fra dets første tid.

Sogneprest Olaf Olafsen (1843-1932) skjenket sine store samlinger til Hardanger, Voss og Romsdals historie til biblioteket, og Peder Fylling (1818-1890) har etterlatt seg tilsvarende samlinger for Sunnmøre. Sogneprest Ivar Anker Heltzen (1785-1842) drev inngående studier av Ranas historie, av folkeliv, fauna og flora, og dette omfattende materialet finnes også i biblioteket.

Personal- og slektshistorie er godt representert i Manuskriptsamlingen. Bibliotekar A. M. Wiesener (1879-1947) skjenket sine store samlinger om henved 100 bergenske slekter til biblioteket. Ingeborg Gades forarbeider til bergensk genealogi er også blitt innlemmet i samlingen.

Knut L. Espelid