Karen-Christine Frieles privatarkiv

Karen-Christine Frieles privatarkiv

Karen-Christine Friele sitt arkiv ble gitt som gave til Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Her fra kontraktsigneringen. Til venstre daværende rektor Sigmund Grønmo, til høyre biblioteksdirektør Ole Gunnar Evensen. Foto: Eivind Senneset / UiB.

 

I sin selvbiografi forteller Karen-Christine Friele (f. 1935) om sin første kontakt med Det norske forbundet av 1948 og hvordan det nærmest opererte som en konspiratorisk undergrunnsorganisasjon. Over 50 år senere er Friele slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og kåret til den fjerde mest betydningsfulle nordmannen i det 20. århundre. Friele har status som den store pioneren i norsk homobevegelse. Frieles arkiv dokumenterer hennes aktivistliv, men peker også langt utover dette: det gir oss historien om homobevegelsens kamp mot straff, diagnose og diskriminering, og om homoseksualitetens bevegelse fra marginene av samfunnet og inn i det offisielle Norges varme. Det forteller historien om de store endringene i synet på kjønn og seksualitet i det norske samfunnet på andre halvdel av 1900-tallet.

Brev fra DNF-48 og Friele til president Ronald Reagan i forbindelse med en protest mot den amerikanske immigrasjonsloven som gjorde at homofile kunne nektes innreise. Foto: UiB.

 

Karen-Christine Frieles arkiv er på ca. 15 hyllemeter og inneholder dokumenter fra 1932 til 2012. Materialet er hovedsakelig fra 1950 og framover. Arkivet ble gitt som gave til Skeivt arkiv, Universitetsbiblioteket i Bergen i 2013 og oppbevares i magasinet til Avdeling for spesialsamlinger.

Karen-Christine Friele var leder av Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) fra 1967 til 1971, organisasjonens generalsekretær fra 1971 til 1989 og deretter statsstipendiat til hun gikk av med pensjon i 2005. Friele sto blant annet i spissen for arbeidet med avkriminaliseringen av seksualitet mellom menn i 1972 og for å stryke homofili som sykdomsdiagnose i 1977.

Arkivet til Friele er det største personarkivet i Norge om temaet homofili og homokamp. Friele har både under og etter sin virksomhet i DNF 48 vært en ivrig arkivar og arkivet består, i tillegg til organisasjonsmateriale, av en stor mengde tematisk og kronologisk sorterte presseklipp og opptak fra radio og TV samt ulike arrangementer. Disse klippene og opptakene gjør arkivet til en særlig verdifull ressurs for å dokumentere synet på homoseksualitet i Norge i perioden. I tillegg finnes også store mengder foredrag og artikler skrevet av Friele, og utstrakt korrespondanse både fra arbeidet hennes i DNF 48 og som privatperson. Arkivet er uunnværlig når den norske homohistorien skal skrives, og er også av stor verdi når sentrale endringsprosesser som berører livssyn, sosiale endringer, kjønn og seksualitet skal studeres.